Hvordan oppleves bryllupet for brudgommen?

At bryllupsplanlegging og bryllupsdetaljer, i de fleste tilfeller, betyr mest for bruden er ikke til å stikke under en stol. Men hvordan opplever egentlig brudgommen alt dette?

I dette innlegget deler Jonathan sine tanker og opplevelser rundt bryllupsplanleggingen og selve bryllupsdagen.

Vel, hva gjør nå en mann før et bryllup. Han må gjøre det viktigste; fri til sin øyensten. I de fleste tilfeller er jo dette mannens jobb, men så klart så kan jenta også ta initiativ til å gå ned på kne.

Jeg husker jeg var nervøs da jeg skulle fri til Julie, hadde jeg klart å holde det skjult, hadde jeg en ring, ville hun si «ja», og hvordan ville veien videre bli?

Dagen kom og alt gikk som planlagt. (les om frieriet her ) Min jobb var gjort, men selve bryllupet skulle også planlegges. Heldigvis liker Julie dette, mens jeg ikke tenkte så mye på hvordan ting skulle være. For meg er en dress en dress, blomster er blomster og kake er kake. Men merket her at slik var det ikke for henne. Her skulle jeg ha en spesiell fin dress, blomstene skulle passe til fargene på de andre tingene. Jeg lot henne styre på slik at jeg ikke var i veien, men passet på at ting ikke ble for «drøyt». Vi hadde et budsjett å forholde oss til, og dette klarte hun perfekt. Vi erfarte at et bryllup ikke trenger å koste skjorta, og vi var også heldige å få god økonomiske hjelp fra foreldrene våre.

Brudekjolen hennes var perfekt til en god sum (les mer om kjolen her ), lokalet kostet ikke for mye og maten ble heller ikke dyr når en har venner og familie som hjelper til.

Jeg hadde nå den viktigste jobben, følte jeg, finne limousiner til selve dagen. Her hadde vi flaks, og fikk et godt tilbud på en fin hummer limousin. Dere kan tro vi fikk lange blikk da vi kruste forbi i denne.

Dagen er her, selve bryllupet vi har ventet på.

Vi har ikke sovet sammen denne natten. Jeg har vært med foreldrene mine, og Julie med moren sin. Mamma er nervøs og stresser rundt, pappa ser stolt ut og hjelper meg med klærne. Brødrene mine er som brødre flest, ser an i tilfelle jeg blir supernervøs og dermed får noe å erte meg for.

Jeg føler selv ting går bra, men jo mer vielsen nærmer seg så kjenner jeg også sommerfugler og klumper i magen. Positive sommerfugler og klumper i magen.

Når jeg kommer til kirken og prater med presten før selve seremonien, kjenner jeg enda mer på nervøsiteten. Mamma vil ikke se for mye på meg siden hun blir fort rørt. Plutselig spiller orgelet, alle reiser seg, dørene åpner seg og der kommer Julie inn. Klumpen og sommerfuglene mine er nå større, men jeg får også en stolthetsfølelse. Hun var så pen, og den jenta skulle JEG gifte meg med.

Mann som jeg er prøvde jeg å holde masken, men har hørt fra mine nærmeste at de kunne se at jeg var rørt og stolt. Dette også da presten spurte om jeg tok henne som min kone. Ut av min munn kom et pipete ja, men sekunder etterpå kom det et mer maskulint JA.

Så ja, bryllup kan nok gripe den mest mandige også, i hvert fall når han har funnet den jenta han vil dele livet med.

Etter seremonien ble det fotografering. Ikke så mye å si om det siden ikke jeg er linselusen av oss. Bilder ble tatt og de ble veldig bra.

Da vi kom til lokalet kjente jeg igjen en stolthetsfølelse. Jeg hadde nå drømmejenta, og ringen på fingeren min føltes overraskende bra. I forkant så jeg ikke frem til denne, og prøvde faktisk å få ha den i et smykke rundt halsen – noe som raskt ble nedstemt. Nå trivdes jeg med ringen og det gjør jeg fortsatt.

• 

Middagen. Alle talene skulle bli holdt, inklusiv brudgommens tale. Talen med stor T. Talen over alle taler. Ja, talen alle så frem til lå på mine skuldre.

Jeg hadde søkt på nett for inspirasjon, spurt venner og kollegaer om tips og råd, og til slutt skrevet en som jeg syns var veldig bra.

Følelsen jeg hadde da jeg holdt talen var overveldende, jeg var veldig nervøs, lurte på om jeg kom til å gråte. Ville jeg klare å si noe i det hele tatt? Kom det til å bli bra? Hvordan ville alle reagere på det jeg sa? Alkoholen slo inn, og tullete som jeg er ble ikke den nedskrevne talen brukt så mye. Jeg justerte talen på sparket og sa ting som jeg hadde på hjerte, uten å tenke meg helt om. Jeg takket blant annet foreldrene til Julie for at de hadde vært gode på å bake en så flott jente… Det ble en god tale som heldigvis ble godt tatt i mot, med både latter og tårer.

Videre fulgte flotte taler, kakekutting, brudevals og fest med fri bar.

Vi avsluttet kvelden med å ta bussen sammen med gjestene tilbake til hotellet, hvor vi overnattet på en flott suite. Jeg bar bruden min over dørstokken, og suiten utnyttet vi godt til å…. sove. 
Ja, sånn går det etter en lang dag med mange følelser og en god del glass innabords.

Bryllupsdagen ble en opplevelse for livet, en dag jeg aldri kommer til å glemme. Hvis det var mulig ville jeg gjort det igjen. Med den samme jenta så klart…